På kveldstid fredag 1. oktober får jeg en oppringning fra et britisk telefonnummer. Det er ikke første gang, men det er første gang jeg svarer på en oppringning fra et slikt nummer. Jeg trykker på svar og er stille.

I øret hører jeg til å begynne med svak knitring, så begynner en stemme å snakke på engelsk. Jeg oversetter her til norsk for å holde språket konsistent. "Kan du høre meg? Jeg ringer deg fra det britiske kontinent med et spørsmål. Jeg lurer på om du kan hjelpe meg." Nå tenker jeg at tiden er inne for å begynne å bruke språket selv. "Jeg ønsker å høre hva du ønsker hjelp til". "Det har seg sånn at jeg sitter her for meg selv. Jeg har rømt fra mitt tidligere liv til en tilværelse helt for meg selv. Dette for å unnslippe nettet og dets mørke sider og dets inntrengende vesener. Jeg har prøvd å ringe deg før, men du har ikke tatt telefonen. Jeg ønsker selskap og jeg ønsker å finne ut noe. For selskapets del ønsker jeg at vi snakker jevnlig på telefon. Det jeg ønsker å finne ut av tror jeg du kan hjelpe meg med. Jeg tror du vil være motivert til å hjelpe meg fordi du vil synes jeg har mye interessant å fortelle deg. Jeg vet en del om deg. Du har vært på nettet lenge." Så en pause som jeg velger å sette en pause for. "Jeg vet ikke hva du ønsker jeg skal finne ut, eller hvordan jeg skal gjøre det, men jeg ønsker å høre mer om det".

Det var alt. Det virker som om den som ringte meg avbryter forbindelsen. Jeg velger å ikke ringe tilbake. Da jeg legger meg ligger jeg en stund våken og tenker på oppringningen. Den følger med meg inn i drømmene.

Tre kvelder senere har tankene om samtalen avtatt, men så kommer de tilbake igjen da jeg igjen ser en oppringning fra et britisk telefonnummer. Jeg er rask med å svare. Denne gangen lyder stemmen i den andre enden annerledes enn ved forrige samtale. Innholdet i samtalen starter noe liknende den forrige, men nå fortsetter den der den forrige ble avsluttet. Jeg får høre om en liga på et skjult nett hvor det spilles om tankekapasitet. Vinnere tilegner seg ekstra tankekapasitet og -innhold, ikke bare fra tapere, men også fra andre intetanende brukere av nettet. Noen vinnere bruker den ekstra tankekapasiteten til å opprette virtuelle tanke- og minnebanker, som i starten kan simulere menneskelig tankevirksomhet, men som over tid utvikler virtuell tankekapasitet med nye unike egenskaper. Slik kapasitet tilegner seg kunnskap fra nettet og opererer i synergi med vinnernes egne kroppslige kognitive egenskaper. Vedkommende som ringer er en taper i dette spillet, en som ikke har betalt det han skylder, og som til nå har klart å lure seg unna vinnerne og dets digitale ressurser. Jeg advares mot det som er i ferd med å skje hvis vinnerne blir for ressurssterke. Det vil bli en verden med enorme forskjeller vi hittil ikke har vært i nærheten av å se. Han ønsker at jeg skal tilegne meg ferdigheter som gjør meg i stand til å bidra til å bruke trojanhest metoder for å frata vinnerne deres virtuelle kapasiteter som de nå er i ferd med å integrere i sine kroppslige ferdigheter.

Jeg bruker ledig tid de neste dagene til å sette meg inn i hvordan jeg kan aksessere det mørke nettet, og lærer meg om en del metoder og verktøy for forsvar og angrep på nett. Jeg har hatt litt visshet og kunnskap om slike metoder tidligere, men ikke nok i praksis til å kunne gjøre stort med det.

Ved neste oppringning har jeg ting å fortelle, og oppringer har et oppdrag å gi meg hvor jeg kan bruke noe av det jeg har funnet ut. Han sier han har samlet et lag av flere nå, og at vi sammen kan stå sterkt hvis vi spiller godt sammen. Han mener samtidig at det haster. De sterke er i ferd med å bli sterkere og vi bør snart begrense deres kapasitet.

Oppdraget krever en del av meg, og jeg må bruke mye av både jobbtid og fritid for å løse det. Jeg unnslipper ledelsens og kollogaenes grep midlertidig ved å ta på meg store og vanskelige oppgaver de ikke forventer at jeg skal bli ferdig med på en ganske lang stund, og jeg rapporterer her daglig mer framgang enn jeg har oppnådd. Dette kombinerer jeg med noe uttak av ferie- og avspaseringstid. På fritiden sitter jeg seint og holder på, noe som gir meg mindre søvn enn jeg har behov for. Jeg er dedikert til dette nå. Ser inget annet alternativ enn å satse. Ser på dette som noe viktig. Øker kaffedosen. Innfører strekkeøvelser for å holde ledd og muskler i gang. Lufter godt. Tar meg lufteturer for å klarne tankene. En dag på vei ut treffer jeg nærmeste nabo i trappegangen, vi kommer i prat, og jeg spør ham om han vil begynne å være med på gåturer. Han er med. Jeg vet han jobber med noe innen teknologi, og jeg ønsker å finne ut mer om han kan ha noe å tilføre mine oppdrag. Vi går raskt, men jeg går forsiktig fram i forhold til å ymte frampå mine teknologiske spørsmål. Likevel danner jeg meg et bilde av at han skjuler noe der han forteller at han ikke har noe innsikt i emnene jeg bringer på bane. Jeg vurderer mine ord. Må tenke mer på fortsettelsen. Vi avtaler å meldes nærmere om når vi skal ta vår neste gåtur sammen.

Sitter inne med en ovn på rommet mitt. Sliter litt med å finne riktig innstilling for rett temperatur. Sliter også litt med å finne rett musikk å ha i ørene. Men føler jeg kommer nærmere noe. Har nå eksplisitt kommunikasjon med en håndfull andre med liknende mål og oppdrag som meg. Føler vi jobber sammen, er samtidig usikker på deres engasjement og retning. Kommunikasjonen er noe følelsesmessig begrenset. Sitter mye alene foran laptopen.

Har fått flere telefonoppringninger. Begynner å bli usikker på om jeg gjør det rette, og om de jeg snakker med i telefonen er de gode. Har fortsatt gåturene med naboen. Synes han har begynt å åpne seg mer opp. Vi liker begge å gå. Praten går i blant litt tregt, men tar seg også tidvis opp. Tenker på hvordan jeg skal ordlegge meg. Begynner å få et innblikk i hans arbeidshverdag. Han veksler mellom å jobbe hjemmefra og på kontoret. Trives best på kontoret, men det kan virke som om gåturene våre har ledet til at han liker seg bedre hjemmefra også.

Har funnet fram til flere nettvinnere, og føler vi er nærme i å legge en felle for de som vil frata de de erhvervede digitale ressursene deres. Vi ønsker å gjøre det uten å bli sporet. Har begynt å få mistanke om at flere av de andre på laget ønsker å prøve å ta over de erhvervede ressursene, og ikke å slippe de fri, som er den opprinnelige og uttalte planen. Jeg jobber også utfra det, å forhindre at noen overtar ressursene. Det blir lange arbeidsdager, og vanskeligere å holde fasaden på jobb. Føler meg mer og mer sliten, men nå nærmer det seg.

Så er dagen her, hvor vi skal gjennomføre planen. Vi jobber synkront for å oppnå målet. Samtidig jobber jeg ekstra for å sikre frigjøring av ressursene. Det ser ut til at det lykkes, og jeg føler en enorm lettelse da oppdraget er over. Legger meg ned og drømmer en merkelig drøm hvor naboen og jeg sitter på hver vår matte og drikker grønn te. Våkner av at telefonen ringer. Det er naboen. Han lurer på om jeg kommer til vår avtalte gåtur. Jeg husker ikke at vi har avtalt noe, men kommer meg raskt opp og ut. Denne dagen går vi på cafe og drikker kaffe. Det er et nyåpnet kaffested i nærheten. Vi finner dype stoler og et bord i et hjørne. Bestiller tre ulike glassbeholdere med ulik type kaffe som vi skal dele. Kaffen og omgivelsene hjelper på praten som glir bedre nå mellom oss enn det har gjort tidligere.

Han ymter frampå at han kjenner til sider ved nettet jeg ikke visste at han gjorde. Overraskelsen er stor da han sier at han har ringt meg og snakket med meg på telefonen, riktignok da med omgjort stemme. Han forteller at det hele var et påfunn han har tenkt ut hjemme, både i arbeidstid og på fritid. Det var ikke en faktisk trussel vi avverget i dag, men det jeg har lært er høyst relevant kunnskap, og trusselbildet som ble levert er et sannsynlig scenario, men har ikke kommet så langt som ble skissert av ham i telefonen. Han forteller at de andre på laget er andre naboer som han også skal snakke med snart. Han ønsket å finne ut om noen av oss virket kapable og villige til å delta i en ledende gruppe som kan være forsvarere av moral og orden på nett, og første prøve er bestått. Jeg er betenkt, men synes også det er snedig. Jeg trenger tenketid på om jeg fortsatt ønsker å delta. Er også spent på hvilke andre naboer som har sittet oppe og holdt på med dette med liknende formål som meg. Før flere beslutninger tas sitter vi og nyter kaffen og samtaler om musikkens påvirkning på tanke- og beslutningsprosessen og hvilke reiser vi har vært med på.