Var ute og gikk tur en dag. Etter frokost og tidlig lønsj, gikk jeg og tok trikken til Kjelsås. Så var planen å gå tur hjem igjen, langs Akerselva. Ikke lenge etter at jeg hadde kommet inn på gangveien langs elva ved Kjelsås, var det isete, og jeg havnet faktisk i elva. Sjokket var stort både da jeg falt og oppdaget at jeg var på vei ned mot elva, og igjen da kulda fra elvevannet trakk gjennom klærne og omsluttet meg. Jeg tok meg greit opp av vannet og fant et sted å komme meg opp på gangstien. Sola varmet heldigvis den dagen, men det kjentes likevel voldsomt kaldt. Tenkte egentlig ikke så mye, men tenkte at det greieste var å småløpe hjemover. Registrerte at forbipasserende så på meg mer enn jeg er vant til. Da jeg nesten hadde kommet hjem, bare to eller tre hundre meter hjemmefra, var det et par som spurte om jeg ville bli med hjem til de og varme meg. Jeg var veldig innstilt på å komme meg raskt hjem, men takket likevel noe overraskende ja. De sto rett utenfor leiligheten sin da de så meg. Inne fikk jeg varme klær å låne og jeg kunne sitte og hvile i en stol ved en varmeovn som de skrudde opp. Raskt kom også en rykende varm kaffekopp på bordet til meg og boller var på vei sa de. Underveis i samtalen som fulgte, kom det fram at mannen også hadde sklidd ut i kaldt vann omtrent på denne tiden av året noen år tilbake, og at han hadde truffet kjæresten kort tid etter, da han våt og kald hadde løpt hjemover, og hun hadde spurt om han var kald og trengte varme. Så hadde de flyttet dit vi nå satt sammen.

Etter to-tre timer takket jeg for gjestfriheten og sa jeg skulle be de hjem til meg på kaffe og boller så snart jeg hadde fått vasket og tørket klærne jeg hadde fått låne.

Klærne var ikke bare gode og varme, de var også riktig så stilige, og jeg høstet komplimenter for de, så jeg fortsatte å gå med de i flere dager før jeg vasket de og hengte de til tørk ute i bakgården. Da jeg skulle hente de, var de ikke å se. Jeg så rundt i hele bakgården uten å finne de. Betuttet ringte jeg eieren og fortalte om det, og det var med overraskelse jeg hørte ham si at han nettopp nå sto ute og så en mann gå forbi ham med helt like klær som de jeg hadde lånt. Jeg hørte på da han snakket til mannen med klærne. Mannen benektet først, men innrømmet så. Ja, han skulle gi klærne tilbake.

Da eieren ringte tilbake senere samme dag så sa han at han nå hadde fått klærne tilbake. Jeg spurte om de ville komme på kaffe og boller dagen etter, og etter å ha konferert med kjæresten fikk jeg et ja fra de på invitasjonen.

Kaffen var klar, og hadde vært det en stund. Da jeg ringte var det ingen som svarte. Litt senere ringte det, og det var de som sa at på vei til meg, hadde de blitt oppholdt av klestjuven, som hadde tilbudt de syv tusen kroner for klærne. De hadde nølt, men hadde slått til. De hentet klærne og da kjøpet var gjort, så ba kjøperen de inn på kaffe. De hadde underveis i disse hendelsene glemt at de var på vei til meg. Det hadde de først kommet på da de kom ut fra besøket hos kleskjøperen, som bor omtrent midt mellom der de bor og der hvor jeg bor.